IKAT-logoen (Interkommunalt arkiv Troms) viser et stødig bygg der man kan se litt gjennom døra, og tittelen sier hva som er inne i bygget. Tekstene som er vridd 90 grader, er gjort med tanke på at de kan ligne formen på protokoller når de er plassert i hyller. Årstallene over bygget skal vise at det man finner inne i bygget går tilbake til 1837. Hensikten er å få fram at ”alt” rundt årstallene, ”alle” hendelser, har blitt sugd inn i bygget, det har samlet seg her inne.
Logoens bakgrunn symbolisere det nordlige. Farge og form skal gi assosiasjoner til elementene som omgir oss; nordlyset, havet, is/frost, snøfonner - det er opp til hver enkelts fantasi. IKAT holder til i dette landskapet, i et stødig bygg med en åpen dør. Her beskyttes arkivene mot ytre farer. På samme tid ønskes publikum velkommen inn.
Se bildet | Tilbake...
Jeg startet min karriere da jeg var 9 år gammel og tegnet mitt første portrett. Det var en ganske enkel strektegning gjort med mørkebrun tusj på et lyse- brunt linjeark. Det viste seg etterpå at alle kunne se at det var min far, og da var det gjort..
Som 17-åring tjente jeg mine første kroner på tegning. Jeg satt på lørdagene og tegnet portretter inne på et kjøpesenter, (Veita), hjemme i Tromsø. Jeg tegnet på direkten, og tok imot bestillinger der de leverte meg passbilder e.l.. Mange brukte det som gave til familie og bekjente, og jeg fikk nok å gjøre.
Jeg gjentok et slikt år da jeg var 22 år gammel, på det samme kjøpe- senteret, og også denne gangen fikk jeg nok å gjøre. I denne perioden ble jeg også bedt om å sitte som portrett- tegner på et sommermarked ved Prostneset i Tromsø. Markedet gikk over tre dager, og jeg hadde her også nok å gjøre.
I 1997 begynte jeg å jobbe på et rammeverksted, der eieren holdt malekurs. Han ba meg om å holde tegnekurs, og det gjorde jeg. Jeg benyttet meg av bøker for å finne de forskjellige reglene innenfor tegning, og jeg fikk samtidig bekreftet at mine “regler” stemte.
Over flere år har jeg tatt et og annet oppdrag innen design/tegning, for div. firma og privat, og idag er det en stor del av mitt levebrød.